kongeblå

Danish

Etymology

From konge (“king”) +‎ blå (“blue”).

Pronunciation

• IPA^(key): /kɔnɡəblɔː/, [ˈkʰʌŋəˌb̥lɔːˀ]

Adjective

kongeblå (neuter kongeblåt, plural and definite singular attributive kongeblå)

1. royal blue
2. (as a noun) royal blue (colour)

See also

• (blues) blå; akvamarin, azurblå, babyblå, blågrøn, blågrå, blåhvid, blålilla, blårød, blåsort, blåviolet, cyan, dybblå, havblå, himmelblå, indigo, indigoblå, knaldblå, koboltblå, kongeblå, kornblå, lyseblå, marineblå, mellemblå, mørkeblå, oceanblå, rødblå, safirblå, turkisblå, ultramarin, ultramarinblå, violblå ^{(Category: da:Blues)}

Norwegian Bokmål

Etymology

From konge +‎ blå.

Adjective

kongeblå (neuter singular kongeblått, definite singular and plural kongeblå or kongeblåe)

1. royal blue

Norwegian Nynorsk

Etymology

From konge +‎ blå.

Adjective

kongeblå (neuter singular kongeblått, definite singular and plural kongeblå or kongeblåe)

1. royal blue

References

• “kongeblå” in The Nynorsk Dictionary.