blå

See also: BLA, bl a, bl.a., bla, blá, and blä

Danish

Alternative forms

• blaa (pre-1948)

Etymology

From Old Norse blár (“blue”), from Proto-Germanic *blēwaz (“blue”).

Pronunciation

• IPA^(key): /blɔːˀ/, [b̥lɔ̝ˀ], [plɔ̽ˀ]
• Rhymes: -ɑː

Adjective

blå (neuter blåt, plural and definite singular attributive blå)

1. blue (blue-colored)
2. (as a noun) n blue (colour)

Derived terms

• blåt blod

See also

Colors in Danish · farver (layout · text)

hvid	grå	sort
rød; højrød, mørkerød	orange; brun	gul; flødefarvet
lime, lysegrøn	grøn, mørkegrøn	mintgrøn
cyan; turkis, lyseblå	azurblå, himmelblå	blå, mørkeblå
violet; indigo	magenta; lilla	lyserød, rosa

blues: blåedit

• akvamarin
• azurblå
• babyblå
• blågrøn
• blågrå
• blåhvid
• blålilla
• blårød
• blåsort
• blåviolet
• cyan
• dybblå
• havblå
• himmelblå
• indigo
• indigoblå
• knaldblå
• koboltblå
• kongeblå
• kornblå
• lyseblå
• marineblå
• mellemblå
• mørkeblå
• oceanblå
• rødblå
• safirblå
• turkisblå
• ultramarin
• ultramarinblå
• violblå

• blå on the Danish Wikipedia.Wikipedia ^da

Norwegian Bokmål

Etymology

From Old Norse blár (“blue”), from Proto-Germanic *blēwaz (“blue”).

Pronunciation

• IPA^(key): /bloː/
• (Fredrikstad) IPA^(key): [bɽo̞ː]

Adjective

blå (neuter singular blått, definite singular and plural blå or blåe, comparative blåere, indefinite superlative blåest, definite superlative blåeste)

1. blue (colour)

Derived terms

• asurblå
• blåaktig
• blåbær
• blågrå
• blåhval
• blåhvit
• blåklokke
• blåkval
• blålig
• blålys
• blåskjell
• blåsyre
• blåøyd
• knallblå
• kongeblå
• lyseblå
• marineblå
• turkisblå

References

• “blå” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse blár (“blue”), from Proto-Germanic *blēwaz (“blue”). Akin to English blue.

Pronunciation

• IPA^(key): /bloː/

Adjective

blå (masculine and feminine blå, neuter blått, definite singular and plural blåe/blå, comparative blåare, indefinite superlative blåast, definite superlative blåaste)

1. blue

Derived terms

• asurblå
• blåaktig
• blåbær
• blågrå
• blåklokke
• blåkval
• blåleg
• blåljos
• blålys
• blåsyre
• knallblå
• kongeblå
• lyseblå
• marineblå
• turkisblå

See also

Colors in Norwegian Nynorsk · fargar (layout · text)

kvit	grå	svart
raud	oransje; brun	gul
	grøn
(turkis)		blå
	rosa; lilla	rosa

References

• “blå” in The Nynorsk Dictionary.

Swedish

blåbär (“blueberries”) är blå

Etymology

From Old Norse blár (“blue”), from Proto-Germanic *blēwaz (“blue”).

Pronunciation

• IPA^(key): /bloː/, [bl̪oə̯]

• Audio (Gotland):

  (file)

• Rhymes: -oː

Adjective

blå (comparative blåare, superlative blåast)

1. blue
2. (politics) of or pertaining to conservatives or liberals in European politics

Declension

Inflection of blå

Indefinite	positive	comparative	superlative1
common singular	blå	blåare	blåast
neuter singular	blått	blåare	blåast
plural	blå, blåa	blåare	blåast
masculine plural2	blå, blåa	blåare	blåast
Definite	positive	comparative	superlative
masculine singular3	blå, blåe	blåare	blåaste
all	blå, blåa	blåare	blåare

¹ The indefinite superlative forms are only used in the predicative.
² Dated or archaic.
³ Only used, optionally, to refer to things whose natural gender is masculine.

Derived terms

• azurblå
• babyblå
• berlinerblå
• blixtblå
• blyblå
• blåblodig
• blåbär
• blågrå
• blågrön
• blågul
• blåhaj
• blåklintsblå
• blåmärke
• blåräv
• blåstrumpa
• blåträ
• blått
• blåval
• blåved
• blåvinge
• blåögd
• cyanblå
• dalablå
• dimblå
• djupblå
• duvblå
• gul och blå
• havsblå
• himmelsblå
• i det blå
• isblå
• klarblå
• knallblå
• koboltblå
• kornblå
• marinblå
• mörkblå
• stålblå
• åskblå
• ärliga blå ögon

See also

Colors in Swedish · färger (layout · text)

vit	grå	svart
röd; karmosin, karmosinröd	orange; brun	gul; beige
limegrön	grön
cyan (rare) turkos (common); teal	azur	blå
lila; indigo	magenta; purpur	rosa (common), skär (uncommon)

Further reading

• blå in Svensk ordbok.

Anagrams

• bål