Norwegian Nynorsk edit

Alternative forms edit

Etymology edit

From Old Norse krenkja.

Verb edit

krenkja (imperative krenk, present tense krenkjer, simple past krenkte, past participle krenkt)

  1. to trespass against; not to heed
    Ho krenkte ei lov.
    She broke a law.
    Det krenkjer menneskerettane!
    That infringes upon human rights!
  2. to offend
  3. (archaic, Biblical) to seduce, rape

References edit