Norwegian Bokmål

edit

Etymology

edit

From motstand +‎ -s- +‎ dyktig.

Adjective

edit

motstandsdyktig (neuter singular motstandsdyktig, definite singular and plural motstandsdyktige)

  1. resistant (mot / to)

References

edit

Norwegian Nynorsk

edit

Etymology

edit

From motstand +‎ -s- +‎ dyktig.

Adjective

edit

motstandsdyktig (neuter singular motstandsdyktig, definite singular and plural motstandsdyktige)

  1. resistant (mot / to)

References

edit