søker

Norwegian Bokmål

Etymology 1

From søke +‎ -er.

Noun

søker m (definite singular søkeren, indefinite plural søkere, definite plural søkerne)

1. an applicant
2. a viewfinder (e.g. on a camera)

See also

• søkar, søkjar (Nynorsk)

Etymology 2

Verb

søker

1. present of søke

References

• “søker” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Verb

søker

1. present of søka