See also: soke, ŝoke, söke, and šokę

Norwegian Bokmål

edit

Etymology

edit

From Old Norse sǿkja (to seek, look for, search), from Proto-Germanic *sōkijaną (to seek, look for), from Proto-Indo-European *séh₂gyeti (to give a sign), from *seh₂g- (to seek out) and *-yeti (creates transitive imperfective verbs from roots).

Pronunciation

edit

Verb

edit

søke (imperative søk, present tense søker, simple past søkte, past participle søkt, present participle søkende)

  1. to seek
  2. to search, look or hunt (etter / for)
  3. to apply (om, / for)

Derived terms

edit

References

edit

Norwegian Nynorsk

edit

Verb

edit

søke (present tense søker, past tense søkte, past participle søkt, passive infinitive søkast, present participle søkande, imperative søk)

  1. Alternative form of søkja

Derived terms

edit