søndag

See also: Sondag and söndag

Danish

Etymology

From Old Danish sundagh, syndagh, from Old Norse sunnudagr, from sunna (“sun”) and dagr (“day”), from Proto-West Germanic *sunnōn dag, a calque of Latin dies Solis.

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈsœnˀda/, [ˈsœ̝nˀd̥æ]
• Rhymes: -a

Noun

søndag c (singular definite søndagen, plural indefinite søndage)

1. Sunday

Inflection

Declension of søndag

common gender	Singular		Plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	søndag	søndagen	søndage	søndagene
genitive	søndags	søndagens	søndages	søndagenes

See also

• (days of the week) ugedag; mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag, søndag ^{(Category: da:Days of the week)}

Norwegian Bokmål

Etymology

From Danish søndag, from Old Norse sunnudagr, from Proto-West Germanic *sunnōn dag, a calque of Latin dies Solis.

Noun

søndag m (definite singular søndagen, indefinite plural søndager, definite plural søndagene)

1. Sunday

Derived terms

• påskesøndag

References

• “søndag” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Norwegian Bokmål søndag, from Danish søndag.

Noun

søndag m (definite singular søndagen, indefinite plural søndagar, definite plural søndagane)

1. Alternative form of sundag (“Sunday”)

See also

• (days of the week) vekedagar; sundag/søndag, måndag, tysdag, onsdag/mekedag, torsdag, fredag, laurdag ^{(Category: nn:Days of the week)}

References

• “søndag” in The Nynorsk Dictionary.