sjøkant

Norwegian Bokmål

Etymology

From sjø +‎ kant.

Noun

sjøkant m (definite singular sjøkanten, indefinite plural sjøkanter, definite plural sjøkantene)

1. seaside, edge of the sea, waterfront

Norwegian Nynorsk

Etymology

From sjø +‎ kant.

Noun

sjøkant m (definite singular sjøkanten, indefinite plural sjøkantar, definite plural sjøkantane)

1. seaside, edge of the sea, waterfront