sjaug

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse sjau, from Proto-Germanic *sebun, from Proto-Indo-European *septḿ̥.

Numeral

sjaug

1. (dialectal, Gudbrandsdalen) seven

   Synonym: sju

   • 1923, Ivar Kleiven, Lesja og Dovre, Kristiania: Aschehoug, page 255:

     sjaug store uaar i ra'

     seven bad years in a row

References

• Ivar Aasen (1850) “sjau”, in Ordbog over det norske Folkesprog‎^[1] (in Danish), Oslo: Samlaget, published 2000

Anagrams

• sjuga