tekel
Turkish edit
Etymology edit
From tek (“single”) + el (“hold”).
Pronunciation edit
Noun edit
tekel (definite accusative tekeli, plural tekeller)
Declension edit
Inflection | ||
---|---|---|
Nominative | tekel | |
Definite accusative | tekeli | |
Singular | Plural | |
Nominative | tekel | tekeller |
Definite accusative | tekeli | tekelleri |
Dative | tekele | tekellere |
Locative | tekelde | tekellerde |
Ablative | tekelden | tekellerden |
Genitive | tekelin | tekellerin |