uovervinnelig

Norwegian Bokmål

Etymology

u- (“un-”) +‎ overvinne (“beat, overcome”) +‎ -lig (“-ly”). Compare Danish uovervindelig, Swedish oövervinnelig

Pronunciation

• IPA^(key): /ʉ.o.ver.ˈvin.ne.li/, [ʉ.ɔ.ʋəɾ.ˈvɪn.n(ə).lɪ]

Adjective

uovervinnelig (neuter singular uovervinnelig, definite singular and plural uovervinnelige)

1. unbeatable, invincible
   • 1870, Claus F. Fasting, “Historisk Beskrivelse om Bergen udi Norge hvorudi handles Om dens Oprindelse og Situation, om dens Indbyggeres Handel og Næring, om det Hansestædiske Contoir sammestæde, dets Handel og itzige Tilstand, saavelsom dets Oprindelse, Fremvært og Avtagelse”, in Norske Magasin, Skrifter og Optegnelser angaaende Norge og forfattede efter Reformationen, volume 3, Nicolay Nicolaysen, page 23:

     [...] men det var just udi vanskelige tilfælle han altid viste sig mest stor og uovervinnelig, [...] .

     [...] but it was precisely in difficult situations he always made himself appear the most large and invincible, [...] .

   • 1952, Solveig Christov, Torso, Oslo: Gyldendal, page 167:

     Truende og tungt lutet [fjellet] ut over dem. — Uovervinnelig er det ikke, — tenkte hun [...] .

     Menacingly and heavily, [the mountain] leaned over them. — Unconquerable, it is not, — she thought [...] .

   • 2020, Sigrid Olsen, Trippelgjengen og Grottens hemmelighet, Sol forlag:

     – Diamanter er kjærlighetens stein. Evig og uovervinnelig.

     – Diamonds are the gemstones of love. Eternal and indestructible.

Synonyms

• uslåelig

Derived terms

• overvinnelig (“beatable, vincible”)

See also

• uovervinneleg (Nynorsk)

References

“uovervinnelig” in The Bokmål Dictionary.
“uovervinnelig” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).