utløper

Norwegian Bokmål

Etymology 1

From ut +‎ løper.

Noun

utløper m (definite singular utløperen, indefinite plural utløpere, definite plural utløperne)

1. (botany) a runner (a stolon)
2. an offshoot

See also

• utlaupar, utløpar (Nynorsk)

Etymology 2

Verb

utløper

1. present of utløpe

References

• “utløper” in The Bokmål Dictionary.
• “utløper” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).