Duselei

German

Etymology

duseln +‎ -ei

Noun

Duselei f (genitive Duselei, plural Duseleien)

1. absentmindedness

Declension

Declension of Duselei [feminine]

	singular			plural
	indef.	def.	noun	def.	noun
nominative	eine	die	Duselei	die	Duseleien
genitive	einer	der	Duselei	der	Duseleien
dative	einer	der	Duselei	den	Duseleien
accusative	eine	die	Duselei	die	Duseleien

Derived terms

• Gefühlsduselei

Further reading

• “Duselei” in Duden online