Hello. I’m Eiliv m (pronounced /²æɪ̯liːv/, [ˈæ̌ɪ̯ːˌlîˑʋ], Old Norse Eilífr, Æilīfʀ, Proto-Norse *Ainalībaʀ, *Aiwalībaʀ) and I mostly contribute on the Nynorsk (‘Modern/New Norwegian’) entries, as well as Norwegian dialects and etymology. I usually make minor edits to the etymology overviews, to make them more precise and not skipping any steps. They tend to be quite simplified, saying nb. bløt comes from non. blautr, when it’s really from da. blød, from oda. bløthær, where it’s of the same Proto-Norse origin as the Old Norse word.

Saud, m. (Fl. Sauder), et Faar. Egent-
lig et Dyr af Faareslægten, uden Hensyn
til Kjøn; imidlertid er det kun i Fleertal
at denne Betydning er herskende, medens
derimod „ein Saud” sædvanlig bruges om
Hundyret alene (ligesom Søyda), uagtet
Ordet har Hankjøns Form. Mest alm.
Sau; ellers Saud, Nfj. Sdm., Saug,
Solør, Toten (Vardal), So (o’), el. Saa,
Østerd. G.N. saudr; Sv. Dial. såd, sau.
(s. Rietz 568). Uegentlig bruges Saud
ogsaa om et meget godmodigt og føieligt
Menneske, tildeels med Begreb af Eenfol-
dighed eller Sløvhed. (Jf. Godsaud). I
Sammensætning deels Saud (Sau), deels
Saude (Saue, Saua); sjeldnere Sauds.
Saaledes: Saudbukk, m. en Væder. (Kun
paa Østl.). Saudfjos (oo), n. Faare-
stald. Saudgarde (Saugare), m. Rum
for Faar i et Huus. (Paa Østl. Saud-
binge
, m.). Saudhage, m. Græsgang
for Faar. Saudekjøt, n. Faarekjød.
Saudekvi, f. Faarefold. Saudelag, n.
Faarenatur; Eenfoldighed, Sløvhed ⁊c.
Saudelit (i’), m. Uldens naturlige Farve.
Saudmjølk, f. Faaremælk. Saudskap,
n. Faareskikkelse. Saudskinn, n. Faare-
skind. Saudskjæra, f. Uldsax. Saud-
slag
, n. Faarerace. Saudsykja, f. Faare-
sygdom; Skab ⁊c. Saudtalle, m. Faaremøg.
Ivar A. Aasen, Norsk Ordbog (1873)[1]




Wiktionary:Babel
nn Denne brukaren har norsk som morsmål og skriv nynorsk.
no Denne skribenten har norsk som morsmål.
nb Denne brukeren har norsk som morsmål og skriver bokmål.
fo-2 Hesin brúkarin dugir føroyskt hampuliga væl.
non-1 Sjá njótr ritar norrœnt mál með veikri kunnandi.
Search user languages or scripts
Scripts
A
Latn
This user's native script is the Latin alphabet.

Runr-3
This user has an advanced understanding of the Runic alphabet.
Search user languages or scripts

Other sites

edit

New Norwegian in runes

edit
ᛁ ᛌᛆᛘᛆᚿᚼᛂᚿᚵ ᛘᛂᚧ ᛂᛁ ᚢᛘᛌᛦᚿ ᛁ ᛑᛂᚿ ᛚᛁᚡᛆᚿᛑᛂ ᛌᚴᛆᛕᚿᛁᚿᚵᛂᚿ ᛕᛆ ᛁᚮᚱᚧᛁ ᚴᚮᛘᛆ ᛘᛂ ᛌᛁᚧᛌᛐᛕᛆ ᛐᛁᛚ ᛆ ᚼᚢᚵᛌᛆ ᛕᛆ ᚢᛆᚱ ᛂᛁᚵᛁ ᛅᛐ[ᛐ]: ᛕᛆ ᛘᛆᚿ[ᚿ]ᛂᚿ ᛂᛚᛑᛂᚱ ᛘᛂᚿ[ᚿ]ᛂᛌᚴᛁᛆ. (ᛂᛐ[ᛐ]ᛂᚱ ᚵᛆᛘᛆᛚᛐ ᛒᚱᚢᚴ ᛐᛆᚴᛆ ᛘᛂ ᛌᛐᚢᚿᛑᚮᛘ ᛒᛆᚧᛂ ᛑᛂᛌ[ᛌ]ᛂ ᚮᚱᚧᛁ ᛁ ᛌᛆᛘᛂ ᛐᛦᚧᛁᚿᚵ). ᛁ ᛚᛁᚴᛆᛘᛌ ᛌᚴᛆᛕᚿᛆᚧ ᛂᚱ ᛘᛆᚿ[ᚿ]ᛂᚿ ᛁᚿ[ᚿ]ᚱᛂᛁᛑ[ᛑ] ᛌᚮᛘ ᛂᛁᛐ ᛑᛦᚱ; ᚮᚵ ᛑᛁᚠᛦᚱᛂ ᛂᚱ ᛑᛂᚧ ᚮᚵᛌᚮ ᛦᛘᛌᛂ ᚴᚢᚿ[ᚿ]ᛌᚴᛆᛕᛌᛘᛂᚿ[ᚿ]ᛂᚱ, ᛌᚮᛘ ᚱᛂᚴᚿᛆ ᚼᚮᚿᚮᛘ ᛌᛆᛘᛆᚿ ᛘᛂᛑ ᛌᛕᛂᚿᛑᛦᚱᚮᛘ ᚮᚵ ᛌᛂᛐᛁᛆ ᚼᚮᚿᚮᛘ ᚿᛅᛌᛐ ᚢᛂᚧ ᛆᛕᚮᚱᚿᛆ, ᛆᚡ ᛑᛁ ᛆᛐ ᛑᛂᚧ ᛂᚱ ᛑᛂᚧ ᛌᛚᛆᚵᛂᚧ, ᛌᚮᛘ ᛌᚢᛁᛕᛆᚱ ᛘᛂᛌᛐ ᛕᛆ ᛘᛆᚿ[ᚿ]ᛌᚴᛆᛕᚿᛆᚧᛂᚿ.
i samanheng með ei umsyn i den livande skapningen pa iorði koma me siðstpa til a hugsa pa uar eigi æt[t]: pa man[n]en elder men[n]eskia. (et[t]er gamalt bruk taka me stundom baðe des[s]e orði i same tyðing). i likams skapnað er man[n]en in[n]reid[d] som eit dyr; og difyre er deð ogso ymse kun[n]skapsmen[n]er, som rekna honom saman med spendyrom og setia honom næst ueð aporna, av di at deð er deð slageð, som suipar mest pa man[n]skapnaðen.
I Samanheng med ei Umsyn i den livande Skapningen paa Jordi koma me sidstpaa til aa hugsa paa vaar eigi Ætt: paa Mannen elder Menneskja. (Etter gamalt Bruk taka me stundom baade desse Ordi i same Tyding). I Likams Skapnad er Mannen innreidd som eit Dyr; og difyre er det ogso ymse Kunnskapsmenner, som rekna honom saman med Spendyrom og setja honom næst ved Aporna, av di at det er det Slaget, som svipar mest paa Mannskapnaden.
Ivar Aasen, Heimsyn (1875)

References

edit
  1. ^ “Saud” in Ivar Aasen (1873) Norsk Ordbog med dansk Forklaring