Middle Dutch

edit

Alternative forms

edit

Etymology

edit

From clêet +‎ -en.

Verb

edit

clêden

  1. to clothe
  2. to cover (in cloth)

Inflection

edit
Weak
Infinitive clêden
3rd sg. past
3rd pl. past
Past participle
Infinitive clêden
In genitive clêdens
In dative clêdene
Indicative Present Past
1st singular clêde
2nd singular clêets, clêdes
3rd singular clêet, clêdet
1st plural clêden
2nd plural clêet, clêdet
3rd plural clêden
Subjunctive Present Past
1st singular clêde
2nd singular clêets, clêdes
3rd singular clêde
1st plural clêden
2nd plural clêet, clêdet
3rd plural clêden
Imperative Present
Singular clêet, clêde
Plural clêet, clêdet
Present Past
Participle clêdende

Descendants

edit
  • Dutch: kleden
  • Limburgish: kleie

Further reading

edit