forføre
Danish edit
Etymology edit
From Middle Low German vorvōren.
Verb edit
forføre (imperative forfør, infinitive at forføre, present tense forfører, past tense forførte, perfect tense er/har forført)
Related terms edit
- forførende
- forfører
- (archaic) forførerske
Norwegian Bokmål edit
Etymology edit
for- + føre, from Middle Low German vorvoren
Verb edit
forføre (imperative forfør, present tense forfører, passive forføres, simple past forførte, past participle forført, present participle forførende)
- to seduce, lead astray, corrupt, beguile
References edit
Norwegian Nynorsk edit
Etymology edit
for- + føre, from Middle Low German vorvoren
Verb edit
forføre (present tense forfører, past tense forførte, past participle forført, passive infinitive forførast, present participle forførande, imperative forfør)
- to seduce, lead astray, corrupt, beguile
Alternative forms edit
References edit
- “forføre” in The Nynorsk Dictionary.