kløyva
Norwegian Nynorsk
editAlternative forms
editEtymology
editFrom Old Norse kljúfa. Akin to English cleave.
Pronunciation
editVerb
editkløyva (present tense kløyver, past tense kløyvde, past participle kløyvd or kløyvt, present participle kløyvande, imperative kløyv)
- to split, cleave
- 1868, Henrik Krohn, Ei liti Ferd fraa Sogndal til Fjerland:
- Innan um Garden Neset (...) kløyver Dalen seg i tvau Dalføre.
- Beyond the farm Neset (...) the valley splits into two.
References
edit- “kløyva” in The Nynorsk Dictionary.