kontekst

Albanian

Etymology

Internationalism, from French contexte or German Kontext, ultimately from Latin contextus.

Noun

kontekst m (plural kontekste, definite konteksti, definite plural kontekstet)

1. context

Declension

Declension of kontekst

	singular		plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	kontekst	konteksti	kontekste	kontekstet
accusative		kontekstin
dative	konteksti	kontekstit	konteksteve	konteksteve
ablative			kontekstesh

Further reading

• “kontekst”, in FGJSH: Fjalor i gjuhës shqipe [Dictionary of the Albanian language] (in Albanian), 2006
• FGJSSH: Fjalor i gjuhës së sotme shqipe [Dictionary of the modern Albanian language]‎^[1], 1980

Danish

Noun

kontekst c (singular definite konteksten, plural indefinite kontekster)

1. context

Inflection

Declension of kontekst

common gender	singular		plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	kontekst	konteksten	kontekster	konteksterne
genitive	konteksts	kontekstens	konteksters	konteksternes

Further reading

• “kontekst” in Den Danske Ordbog

Estonian

Etymology

Ultimately from Latin contextus.

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈkontekst/, [ˈkontekst]
• Rhymes: -ontekst
• Hyphenation: kon‧tekst

Noun

kontekst (genitive konteksti, partitive konteksti)

1. context (the general background surrounding an object, activity, event, which helps to understand it)
2. context (words and phrases that surround a word, sentence, or other linguistic unit and help to understand it)

Declension

Declension of kontekst (ÕS type 22e/riik, length gradation)
		singular	plural
nominative		kontekst	kontekstid
accusative	nom.
	gen.	konteksti
genitive			kontekstide
partitive		konteksti	kontekste kontekstisid
illative		konteksti kontekstisse	kontekstidesse kontekstesse
inessive		kontekstis	kontekstides kontekstes
elative		kontekstist	kontekstidest kontekstest
allative		kontekstile	kontekstidele kontekstele
adessive		kontekstil	kontekstidel kontekstel
ablative		kontekstilt	kontekstidelt kontekstelt
translative		kontekstiks	kontekstideks konteksteks
terminative		kontekstini	kontekstideni
essive		kontekstina	kontekstidena
abessive		kontekstita	kontekstideta
comitative		kontekstiga	kontekstidega

References

• kontekst in Sõnaveeb (Eesti Keele Instituut)
• “kontekst”, in [EKSS] Eesti keele seletav sõnaraamat [Descriptive Dictionary of the Estonian Language] (in Estonian) (online version), Tallinn: Eesti Keele Sihtasutus (Estonian Language Foundation), 2009

Norwegian Bokmål

Etymology

From Latin contextus.

Pronunciation

• Audio:

  (file)

Noun

kontekst m (definite singular konteksten, indefinite plural kontekster, definite plural kontekstene)

1. context

References

• “kontekst” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Latin contextus.

Noun

kontekst m or f (definite singular konteksten or konteksta, indefinite plural kontekstar or kontekster, definite plural kontekstane or kontekstene)

1. context

References

• “kontekst” in The Nynorsk Dictionary.

Polish

Etymology

Borrowed from French contexte, from Latin contextus.

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈkɔn.tɛkst/

• Audio:

  (file)

• Rhymes: -ɔntɛkst
• Syllabification: kon‧tekst

Noun

kontekst m inan

1. context

Declension

Declension of kontekst

	singular	plural
nominative	kontekst	konteksty
genitive	kontekstu	kontekstów
dative	kontekstowi	kontekstom
accusative	kontekst	konteksty
instrumental	kontekstem	kontekstami
locative	kontekście	kontekstach
vocative	kontekście	konteksty

Further reading

• kontekst in Wielki słownik języka polskiego, Instytut Języka Polskiego PAN
• kontekst in Polish dictionaries at PWN

Serbo-Croatian

Etymology

From German Kontext and English context, from Latin contextus.

Pronunciation

• IPA^(key): /kǒntekst/
• Hyphenation: kon‧tekst

Noun

kòntekst m (Cyrillic spelling ко̀нтекст)

1. context

Declension

Declension of kontekst

	singular	plural
nominative	kòntekst	konteksti
genitive	konteksta	kȍntēkstā
dative	kontekstu	kontekstima
accusative	kontekst	kontekste
vocative	kontekste	konteksti
locative	kontekstu	kontekstima
instrumental	kontekstom	kontekstima

References

• “kontekst”, in Hrvatski jezični portal [Croatian language portal] (in Serbo-Croatian), 2006–2025

Turkish

Etymology

Borrowed from French contexte, from Latin contextus.

Pronunciation

• IPA^(key): /konˈtekst/
• Hyphenation: kon‧tekst

Noun

kontekst (definite accusative konteksti, plural kontekstler)

1. (linguistics) context

   Synonym: bağlam

Declension

Declension of kontekst

	singular	plural
nominative	kontekst	kontekstler
definite accusative	konteksti	kontekstleri
dative	kontekste	kontekstlere
locative	kontekstte	kontekstlerde
ablative	kontekstten	kontekstlerden
genitive	kontekstin	kontekstlerin

Related terms

• tekst
• tekstil