sjonge

Dutch

Interjection

sjonge

1. Alternative form of tjonge

West Frisian

Etymology

From Old Frisian siunga, Proto-Germanic *singwaną, from Proto-Indo-European *sengʷʰ-.

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈsjoŋə/

Verb

sjonge

1. to sing

Inflection

Strong class 3
infinitive	sjonge
3rd singular past	song
past participle	songen
infinitive	sjonge
long infinitive	sjongen
gerund	sjongen n
auxiliary	hawwe
indicative	present tense	past tense
1st singular	sjong	song
2nd singular	sjongst	songst
3rd singular	sjongt	song
plural	sjonge	songen
imperative	sjong
participles	sjongend	songen

Derived terms

• sjonger
• sjongster
• sjongboek
• sjongfûgel
• sjongstik

Further reading

• “sjonge (I)”, in Wurdboek fan de Fryske taal (in Dutch), 2011