stadsjongen

Dutch

Etymology

Compound of stad (“city”) +‎ -s- +‎ jongen (“boy”).

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈstɑtsˌjɔ.ŋə(n)/

• Audio:

  (file)

• Hyphenation: stads‧jon‧gen

Noun

stadsjongen m (plural stadsjongens, diminutive stadsjongetje n)

1. A city boy.

Hypernyms

• stadsmens