tilrettelegge

Norwegian Bokmål

Etymology

From til +‎ rette +‎ legge (legge til rette).

Verb

tilrettelegge (imperative tilrettelegg, present tense tilrettelegger, passive tilrettelegges, simple past tilrettela, past participle tilrettelagt, present participle tilretteleggende)

1. to adapt, adjust
2. to arrange, organise, prepare

References

• “tilrettelegge” in The Bokmål Dictionary.
• “tilrettelegge” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).