åg

See also: Aag and Appendix:Variations of "ag"

Danish

Etymology

From Old Norse ok, from Proto-Germanic *juką, from Proto-Indo-European *yugóm (“yoke”).

Pronunciation

• IPA^(key): /ɔːv/, [ɔːˀw]

Noun

åg n (singular definite åget, plural indefinite åg)

1. yoke

Inflection

Declension of åg

neuter gender	singular		plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	åg	åget	åg	ågene
genitive	ågs	ågets	ågs	ågenes

Norwegian Nynorsk

Pronunciation

• IPA^(key): /oːɡ/
• Homophone: òg

Etymology 1

From Old Norse á, from Proto-Germanic *ahwō, from Proto-Indo-European *h₂ékʷeh₂.

Noun

åg f

1. (dialectal, possibly archaic, Helgeland, Salten and Værøy) alternative form of å (“creek”)
   • 1996, Johann Solbakk, “Frå Førneset til Vasshøvet”, in Årbok for Rana, volume 29, Rana historielag, page 109:

     Dette viser at elva ikkje alltid har vore sett på som ei skikkelig elv, men kanskje heller som ei mindre elv, ei åg […]

     This shows that the river probably hasn't always been regarded as a proper river, but rather as a smeller stream, a creek […]

Etymology 2

Conjunction

åg

1. eye dialect spelling of og

Adverb

åg

1. eye dialect spelling of òg

References

• “å”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016