Danish edit

Verb edit

eksistere (imperative eksister, infinitive at eksistere, present tense eksisterer, past tense eksisterede, perfect tense eksisteret)

  1. to exist

References edit

Norwegian Bokmål edit

Etymology edit

From Latin existere, exsistere; "to stand forth, appear", from ex-, "forth, out", and sistere, "to make stand".

Verb edit

eksistere (imperative eksister, present tense eksisterer, simple past eksisterte, past participle eksistert, present participle eksisterende)

  1. to exist (to be), survive, subsist
    Fantasiene eksisterer kun i skyggen av vår blyghet og våre hemmeligheter. (Stein Mehren)
    Fantasies only exist in the shadow of our shyness and our secrets.
    Slike forhold eksisterte kanskje før, men ikke nå lenger.
    Those kind of conditions may have existed before, but not any more.
  2. to survive, subsist
    Ingen kan eksistere på så lav lønn.
    No one can survive on such low wages .
    Jeg eksisterer, men lever ikke.
    I subsist, but do not live.

Synonyms edit

Derived terms edit

Related terms edit

References edit

Norwegian Nynorsk edit

Alternative forms edit

Etymology edit

From Latin existere, exsistere; "to stand forth, appear", from ex-, "forth, out", and sistere, "to make stand".

Verb edit

eksistere (present tense eksisterer, past tense eksisterte, past participle eksistert, passive infinitive eksisterast, present participle eksisterande, imperative eksister)

  1. exist (to be), survive, subsist
    Slike tilhøve eksisterte kanskje før, men ikkje no lenger.
    Those kind of conditions may have existed before, but not anymore.
  2. to survive, subsist
    Ingen kan eksistere på så låg lønn.
    No one can survive on such low wages.
    Eg eksisterer, men lever ikkje.
    I subsist, but do not live.

Synonyms edit

Derived terms edit

Related terms edit

References edit