hviske

Danish

Etymology

From Old Norse hvískra, from Proto-Germanic *hwīskrōną, a variant of *hwistlōną (in Danish hvisle, Old Norse hvísla, English whistle), *hwisprōną (in English whisper, German wispern), and *hwisplōną (in German wispeln).

Pronunciation

• IPA^(key): [ˈʋesɡ̊ə]
• Homophone: viske

Verb

hviske (imperative hvisk, infinitive at hviske, present tense hvisker, past tense hviskede, perfect tense har hvisket)

1. to whisper

Conjugation

Inflection of hviske

	present	past
simple	hvisker	hviskede
perfect	har hvisket	havde hvisket
passive	hviskes	hviskedes
participle	hviskende	hvisket
imperative	hvisk	—
infinitive	hviske	—
auxiliary verb	have	—
gerund	hvisken	—

References

• “hviske” in Den Danske Ordbog

Norwegian Bokmål

Alternative forms

• kviskre (Nynorsk also)

Etymology

From Old Norse hvískra.

Verb

hviske (imperative hvisk, present tense hvisker, simple past and past participle hviska or hvisket, present participle hviskende)

1. to whisper

Derived terms

• en liten fugl hvisket meg i øret
• hvisking

References

• “hviske” in The Bokmål Dictionary.