rommelig

Dutch

Etymology

From rommel +‎ -ig.

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈrɔ.mə.ləx/

• Audio:

  (file)

• Hyphenation: rom‧me‧lig

Adjective

rommelig (comparative rommeliger, superlative rommeligst)

1. messy, disorderly

Inflection

Declension of rommelig
uninflected	rommelig
inflected	rommelige
comparative	rommeliger
		positive	comparative	superlative
predicative/adverbial		rommelig	rommeliger	het rommeligst het rommeligste
indefinite	m./f. sing.	rommelige	rommeligere	rommeligste
	n. sing.	rommelig	rommeliger	rommeligste
	plural	rommelige	rommeligere	rommeligste
definite		rommelige	rommeligere	rommeligste
partitive		rommeligs	rommeligers	—

Derived terms

• rommeligheid

Norwegian Bokmål

Etymology

From romme +‎ -lig.

Adjective

rommelig (neuter singular rommelig, definite singular and plural rommelige)

1. spacious, roomy
2. capacious
   • 2012, "Forsvunnet" by Daniel Mendelsohn, Forlaget Press →ISBN [1].

     Idet vi gjorde det, kom en høy, ung ukrainer, med det kortklipte blonde håret og det avlange ikon-ansiktet som man ser overalt i dette området, ut fra det rommelige huset og spurte, ikke uten en viss aggressiv mistenksomhet, hvem vi var og hva vi drev med.

     Just as we did this, a tall young Ukrainian with the short blond hair and the oval icon face one sees everywhere in this area came out from the large spacious house and asked, not without a certain amount of aggressive suspicion, who we were and what we were doing.

See also

• rommeleg (Nynorsk)

References

• “rommelig” in The Bokmål Dictionary.