kropp

See also: Kropp and Kröpp

Norwegian Bokmål

Etymology

From Old Norse kroppr.

Pronunciation

• IPA^(key): /kɾɔpː/
• Rhymes: -ɔp

Noun

kropp m (definite singular kroppen, indefinite plural kropper, definite plural kroppene)

1. a body
2. (mathematics) field

Derived terms

• flykropp
• kroppsarbeid
• kroppsdel
• kroppsfunksjon
• kroppsspråk
• kroppsvekt
• kroppsvev
• kroppsvæske
• kroppsøving
• kvinnekropp
• menneskekropp

 

References

• “kropp” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse kroppr.

Noun

kropp m (definite singular kroppen, indefinite plural kroppar, definite plural kroppane)

1. a body

Derived terms

• flykropp
• kroppsarbeid
• kroppsdel
• kroppsfunksjon
• kroppsspråk
• kroppsvekt
• kroppsvev
• kroppsvæske
• kroppsøving
• kvinnekropp
• menneskekropp

 

References

• “kropp” in The Nynorsk Dictionary.

Swedish

Etymology

From Old Swedish kropper, from Old Norse kroppr (“body”), from Proto-Germanic *kruppaz, from Proto-Indo-European *grewb-.

Picture dictionary

kropp

1= huvud 2= ansikte 3= nacke 4= skuldra, axel 5= bröst 6= navel 7= buk, mage 8= ljumske 9= könsorgan 10-14= ben 15-19= arm

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈkrɔpː/

• audio

  (file)

Noun

kropp c

1. body
2. (mathematics) field

Declension

Declension of kropp
	Singular		Plural
	Indefinite	Definite	Indefinite	Definite
Nominative	kropp	kroppen	kroppar	kropparna
Genitive	kropps	kroppens	kroppars	kropparnas

Derived terms

• flygkropp