Norwegian Nynorsk

edit

Pronunciation

edit

Etymology 1

edit

Onomatopoeic.

Verb

edit

kvekke (present tense kvekkar, past tense kvekka, past participle kvekka, passive infinitive kvekkast, present participle kvekkande, imperative kvekke/kvekk)

  1. (intransitive) to croak, ribbit
Alternative forms
edit
edit

Etymology 2

edit

Compare Old Norse preterite hvakk, presumably of reconstructed Old Norse verb *hvekka. The transitive inflection has come into being either from an unattested Old Norse ancestor, or analogously to other labile verbs such as brenne, kveppe etc. The noun is derived from the verb.

Verb

edit

kvekke (present tense kvekk, past tense kvakk, supine kvokke, past participle kvokken, present participle kvekkande, imperative kvekk)

  1. (intransitive) to start, to jerk in surprise; to be startled
    Synonyms: kveppe, skvette, støkke

kvekke (present tense kvekker, past tense kvekte, past participle kvekt, passive infinitive kvekkast, present participle kvekkande, imperative kvekk)

  1. (transitive) to startle
    Synonyms: skremme, kveppe, skvette, støkke
Alternative forms
edit
Derived terms
edit
edit

Noun

edit

kvekke n (definite singular kvekket, indefinite plural kvekke, definite plural kvekka)

  1. a scare; something that startles one
Alternative forms
edit

Etymology 3

edit

Adjective

edit

kvekke

  1. neuter singular of kvekken

References

edit
  • “kvekke” in The Nynorsk Dictionary.
  • “kvekka”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016
  • “kvekke”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016