Norwegian Nynorsk edit

Pronunciation edit

Etymology 1 edit

Onomatopoeic.

Verb edit

kvekke (present tense kvekkar, past tense kvekka, past participle kvekka, passive infinitive kvekkast, present participle kvekkande, imperative kvekke/kvekk)

  1. (intransitive) to croak, ribbit
Alternative forms edit
Related terms edit

Etymology 2 edit

Compare Old Norse preterite hvakk, presumably of reconstructed Old Norse verb *hvekka. The transitive inflection has come into being either from an unattested Old Norse ancestor, or analogously to other labile verbs such as brenne, kveppe etc. The noun is derived from the verb.

Verb edit

kvekke (present tense kvekk, past tense kvakk, supine kvokke, past participle kvokken, present participle kvekkande, imperative kvekk)

  1. (intransitive) to start, to jerk in surprise; to be startled
    Synonyms: kveppe, skvette, støkke

kvekke (present tense kvekker, past tense kvekte, past participle kvekt, passive infinitive kvekkast, present participle kvekkande, imperative kvekk)

  1. (transitive) to startle
    Synonyms: skremme, kveppe, skvette, støkke
Alternative forms edit
Derived terms edit
Related terms edit

Noun edit

kvekke n (definite singular kvekket, indefinite plural kvekke, definite plural kvekka)

  1. a scare; something that startles one
Alternative forms edit

Etymology 3 edit

Adjective edit

kvekke

  1. neuter singular of kvekken

References edit

  • “kvekke” in The Nynorsk Dictionary.
  • “kvekka”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016
  • “kvekke”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016