Dutch edit

Pronunciation edit

  • (file)

Verb edit

slenteren

  1. to saunter, to stroll

Inflection edit

Conjugation of slenteren (weak)
infinitive slenteren
past singular slenterde
past participle geslenterd
infinitive slenteren
gerund slenteren n
present tense past tense
1st person singular slenter slenterde
2nd person sing. (jij) slentert slenterde
2nd person sing. (u) slentert slenterde
2nd person sing. (gij) slentert slenterde
3rd person singular slentert slenterde
plural slenteren slenterden
subjunctive sing.1 slentere slenterde
subjunctive plur.1 slenteren slenterden
imperative sing. slenter
imperative plur.1 slentert
participles slenterend geslenterd
1) Archaic.

Descendants edit

  • Papiamentu: slènter