krikken

Dutch

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈkrɪ.kə(n)/

• Audio:

  (file)

• Hyphenation: krik‧ken
• Rhymes: -ɪkən

Etymology 1

Probably from krik +‎ -en or opkrikken.

Verb

krikken

1. (slang, vulgar) to fuck, to bang

   Synonyms: batsen, neuken

Inflection

Conjugation of krikken (weak)
infinitive	krikken
past singular	krikte
past participle	gekrikt
infinitive	krikken
gerund	krikken n
	present tense	past tense
1st person singular	krik	krikte
2nd person sing. (jij)	krikt, krik2	krikte
2nd person sing. (u)	krikt	krikte
2nd person sing. (gij)	krikt	krikte
3rd person singular	krikt	krikte
plural	krikken	krikten
subjunctive sing.1	krikke	krikte
subjunctive plur.1	krikken	krikten
imperative sing.	krik
imperative plur.1	krikt
participles	krikkend	gekrikt
1) Archaic. 2) In case of inversion.

Etymology 2

See the etymology of the corresponding lemma form.

Noun

krikken

1. plural of krik

References

• bab.la

Anagrams

• knikker