sjansen

Dutch

Etymology

(This etymology is missing or incomplete. Please add to it, or discuss it at the Etymology scriptorium.)

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈʃɑn.sə(n)/
• Rhymes: -ɑnsən

Verb

sjansen

1. (informal) to flirt

Inflection

Conjugation of sjansen (weak)
infinitive	sjansen
past singular	sjanste
past participle	gesjanst
infinitive	sjansen
gerund	sjansen n
	present tense	past tense
1st person singular	sjans	sjanste
2nd person sing. (jij)	sjanst, sjans2	sjanste
2nd person sing. (u)	sjanst	sjanste
2nd person sing. (gij)	sjanst	sjanste
3rd person singular	sjanst	sjanste
plural	sjansen	sjansten
subjunctive sing.1	sjanse	sjanste
subjunctive plur.1	sjansen	sjansten
imperative sing.	sjans
imperative plur.1	sjanst
participles	sjansend	gesjanst
1) Archaic. 2) In case of inversion.

Norwegian Bokmål

Noun

sjansen m

1. definite singular of sjanse

Norwegian Nynorsk

Noun

sjansen m

1. definite singular of sjanse