volstrekken

Dutch

Etymology

From vol- +‎ strekken (“to stretch, to reach”).

Pronunciation

• IPA^(key): /ˌvɔlˈstrɛ.kə(n)/

• Audio:

  (file)

• Hyphenation: vol‧strek‧ken
• Rhymes: -ɛkən

Verb

volstrekken

1. (transitive) to accomplish, to carry out till completion

Conjugation

Conjugation of volstrekken (weak, prefixed)
infinitive	volstrekken
past singular	volstrekte
past participle	volstrekt
infinitive	volstrekken
gerund	volstrekken n
	present tense	past tense
1st person singular	volstrek	volstrekte
2nd person sing. (jij)	volstrekt, volstrek2	volstrekte
2nd person sing. (u)	volstrekt	volstrekte
2nd person sing. (gij)	volstrekt	volstrekte
3rd person singular	volstrekt	volstrekte
plural	volstrekken	volstrekten
subjunctive sing.1	volstrekke	volstrekte
subjunctive plur.1	volstrekken	volstrekten
imperative sing.	volstrek
imperative plur.1	volstrekt
participles	volstrekkend	volstrekt
1) Archaic. 2) In case of inversion.

Derived terms

• volstrekking