føþa

See also: føða

Old Swedish

Etymology

From Old Norse fœða, from Proto-Germanic *fōdijaną.

Verb

fø̄þa

1. to feed, nourish
2. to give birth
3. to produce, generate

Conjugation

Conjugation of fø̄þa (weak)

	present			past
infinitive	fø̄þa			—
participle	fø̄þandi, fø̄þande			fø̄dder
active voice	indicative	subjunctive	imperative	indicative	subjunctive
iæk	fø̄þir	fø̄þi, fø̄þe	—	fø̄ddi, fø̄dde	fø̄ddi, fø̄dde
þū	fø̄þir	fø̄þi, fø̄þe	fø̄þ	fø̄ddi, fø̄dde	fø̄ddi, fø̄dde
han	fø̄þir	fø̄þi, fø̄þe	—	fø̄ddi, fø̄dde	fø̄ddi, fø̄dde
vīr	fø̄þum, fø̄þom	fø̄þum, fø̄þom	fø̄þum, fø̄þom	fø̄ddum, fø̄ddom	fø̄ddum, fø̄ddom
īr	fø̄þin	fø̄þin	fø̄þin	fø̄ddin	fø̄ddin
þēr	fø̄þa	fø̄þin	—	fø̄ddu, fø̄ddo	fø̄ddin
mediopassive voice	indicative	subjunctive	imperative	indicative	subjunctive
iæk	fø̄þis	fø̄þis, fø̄þes	—	fø̄ddis, fø̄ddes	fø̄ddis, fø̄ddes
þū	fø̄þis	fø̄þis, fø̄þes	—	fø̄ddis, fø̄ddes	fø̄ddis, fø̄ddes
han	fø̄þis	fø̄þis, fø̄þes	—	fø̄ddis, fø̄ddes	fø̄ddis, fø̄ddes
vīr	fø̄þums, fø̄þoms	fø̄þums, fø̄þoms	—	fø̄ddums, fø̄ddoms	fø̄ddums, fø̄ddoms
īr	fø̄þins	fø̄þins	—	fø̄ddins	fø̄ddins
þēr	fø̄þas	fø̄þins	—	fø̄ddus, fø̄ddos	fø̄ddins

Descendants

• Swedish: föda

References

• föþa in Knut Fredrik Söderwall, Ordbok öfver svenska medeltids-språket, del 1: A-L