etteren

Dutch

Etymology

From Middle Dutch etteren, from Old Dutch *eittaron, *eitaron, from Proto-West Germanic *aittrōn. Equivalent to etter +‎ -en.

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈɛ.tə.rə(n)/

• Audio:

  (file)

• Hyphenation: et‧te‧ren
• Rhymes: -ɛtərən

Verb

etteren

1. (intransitive) to suppurate, to secrete pus
2. (intransitive) to be annoying, to be bothersome

Inflection

Conjugation of etteren (weak)
infinitive	etteren
past singular	etterde
past participle	geëtterd
infinitive	etteren
gerund	etteren n
	present tense	past tense
1st person singular	etter	etterde
2nd person sing. (jij)	ettert	etterde
2nd person sing. (u)	ettert	etterde
2nd person sing. (gij)	ettert	etterde
3rd person singular	ettert	etterde
plural	etteren	etterden
subjunctive sing.1	ettere	etterde
subjunctive plur.1	etteren	etterden
imperative sing.	etter
imperative plur.1	ettert
participles	etterend	geëtterd
1) Archaic.