EnglishEdit

AdjectiveEdit

strikt (comparative strikter, superlative striktest)

  1. Obsolete spelling of strict

DutchEdit

PronunciationEdit

  • (file)

AdjectiveEdit

strikt (comparative strikter, superlative striktst)

  1. strict

InflectionEdit

Inflection of strikt
uninflected strikt
inflected strikte
comparative strikter
positive comparative superlative
predicative/adverbial strikt strikter het striktst
het striktste
indefinite m./f. sing. strikte striktere striktste
n. sing. strikt strikter striktste
plural strikte striktere striktste
definite strikte striktere striktste
partitive strikts strikters

AdverbEdit

strikt

  1. strictly

VerbEdit

strikt

  1. second- and third-person singular present indicative of strikken
  2. (archaic) plural imperative of strikken

GermanEdit

PronunciationEdit

AdjectiveEdit

strikt (comparative strikter, superlative am striktesten)

  1. strict

DeclensionEdit

Further readingEdit